Protester mot 1938-reformen

1938-reformen bestemte at et nytt skriftspråk ble innført. Det var samnorsken, en kombinasjon av bokmål og nynorsk. Det tok 12 år før de store reaksjonene på denne samnorsken kom. De kom fordi det ble innført samnorsk i lærebøker på skolen. Dette fikk foreldrene til å rase, og i løpet av kort tid fikk de samlet inn 300 000 underskrevne protester mot samnorskpolitikken som ble innført av Stortinget. Denne motstanden ble så omfattende fordi at det ble satt ned et eget organ som skulle jobbe med saken, landskomiteen for Foreldreaksjonen. Med på laget var også kjente personer som Arnulf Øverland . 

                  Arnulf Øverland, en motstander av 1938-reformen

Rettskrivningsreformen av 1907

På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, foregikk det en storstilt språkdebatt i Norge. I 1814, fikk vi en egen grunnlov, men vi hadde ikke et eget språk. Dermed begynte utformingen av vårt eget språk. Ivar Aase ville danne et helt nytt språk, basert på dialektene. Knud Knudsen derimot ville fornorske dansken. Han ville normere språket etter den dannede dagligtale. På denne tiden hadde vi to skriftspråk, landsmaal og riksmål. 

I 1907 kom det en rettskrivningsreform av norsk skriftspråk som omfattet riksmålet. Denne reformen bidro til at skriftspråket gikk fra å ha en dansk karakter, til å bli mer norsk. Noen konkrete eksempler på hva som ble endret, var at de harde konsonantene p, t og k ble innført som erstatning for de bløte, b,d og g i en rekke ord. 

Knud Knudsen (1812 - 1885)

Kristin Lavransdatter

Kristin Lavransdatter har mange fellestrekk med de klassiske heltinnene. Hun deler mange felles egenskaper med de klassiske heltinnene. Hun er modig, selvstendig og intelligent. Hun har gått i mot sin far og selv valgt hvem hun vil gifte seg med, noe som beviser at hun er modig og selvstendig. Som de klassiske heltinnene er Kristin også redd for å bli ”sperret inne”. Hun er redd for å havne i en situasjon der hun gjør mot Guds vilje.

(-- Sigrid Unset http://mettebm.blogspot.com/2011/04/strikket-flettekrans-caesar-wool.html

Språklige forhold i Norge, 1830-1900

Språkforhold i Norge, 1830 1900

Flashforward - fullført

Da er analysen om tv-serien Flashforward innlevert. Sluttproduktet ble nokså likt det jeg hadde tenkt meg ut på forhånd. Det ble lagt frem som en videoreportasje, der jeg presenterte serien og tok for meg noen problemstillinger. Teknisk sett er jeg veldig fornøyd med produktet, så da håper jeg at det faglige innholdet reflekterer den tekniske biten. Men uansett hvordan kvaliteten på reportasje blir, så har det vært veldig lærerikt og jeg er godt forberedt til neste års særemne i norsk. Så for å summere opp, så må jeg si meg fornøyd med både sluttprodukt og arbeidsprosessen.

Fremgang i norskprosjektet

I uke 13 spilte jeg inn en god del av tv-reportasjen. Jeg fikk hjelp av en venn som sto bak kamera og filmet. Jeg spilte inn totalt 5 scener som jeg har tenkt å bruke i reportasjen min. Det som blir utfordringen fremover er å sette det sammen til en helhetlig presentasjon. Under ser dere en kort innføring over hvordan oppsetningen av reportasjen min vil bli:

Intro: Introduksjon av serien

Presentere hvilken stil serien er laget i

Vise videoklipp fra piloten

Hvorfor ble serien kansellert etter kun en sesong?

Avslutning

Flashforward

Nå har jeg endelig bestemt meg for en serie, nemlig ABC-serien Flashforward. Serien baserer seg på novellen Flashforward, som er skrevet av forfatteren Robert J. Sawyer. Serien handler om livet til flere personer og hvordan de takler en uventet situasjon som oppstår. En situasjon som får nesten alle mennesker til å miste bevisstheten på samme tid i to minutter og sytten sekunder. Under denne “blackouten”, får alle sammen en visjon der de ser hvordan livet deres vil se ut 6 måneder frem i tid, 29. april 2010. Et globalt “flashforward”, og derav tittelnavnet. Serien ble kansellert etter kun én sesong. Jeg har tenkt å gå litt i dybden å finne ut hvorfor serien ble kansellert, til tross for stor interesse, både i USA og internasjonalt.