Protester mot 1938-reformen

1938-reformen bestemte at et nytt skriftspråk ble innført. Det var samnorsken, en kombinasjon av bokmål og nynorsk. Det tok 12 år før de store reaksjonene på denne samnorsken kom. De kom fordi det ble innført samnorsk i lærebøker på skolen. Dette fikk foreldrene til å rase, og i løpet av kort tid fikk de samlet inn 300 000 underskrevne protester mot samnorskpolitikken som ble innført av Stortinget. Denne motstanden ble så omfattende fordi at det ble satt ned et eget organ som skulle jobbe med saken, landskomiteen for Foreldreaksjonen. Med på laget var også kjente personer som Arnulf Øverland . 

                  Arnulf Øverland, en motstander av 1938-reformen

Rettskrivningsreformen av 1907

På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, foregikk det en storstilt språkdebatt i Norge. I 1814, fikk vi en egen grunnlov, men vi hadde ikke et eget språk. Dermed begynte utformingen av vårt eget språk. Ivar Aase ville danne et helt nytt språk, basert på dialektene. Knud Knudsen derimot ville fornorske dansken. Han ville normere språket etter den dannede dagligtale. På denne tiden hadde vi to skriftspråk, landsmaal og riksmål. 

I 1907 kom det en rettskrivningsreform av norsk skriftspråk som omfattet riksmålet. Denne reformen bidro til at skriftspråket gikk fra å ha en dansk karakter, til å bli mer norsk. Noen konkrete eksempler på hva som ble endret, var at de harde konsonantene p, t og k ble innført som erstatning for de bløte, b,d og g i en rekke ord. 

Knud Knudsen (1812 - 1885)